Globalnytt 10
Skoleavis for Norsk nettskole

 UTVANDRINGEN TIL AMERIKA

 DE FØRSTE UTVANDRERNE

Det var ikke bare nordmenn som utvandret til Amerika. Mennesker fra hele Europa dro til Amerika for å starte opp på nytt. Norge var høyt på "utvandringstoppen" allikevel. Bare Irland var det landet i Europa som hadde flere emigranter.  

HVORFOR?

I løpet av 1800-tallet økte folketallet i Norge raskt. Rundt 1800 var det 0,8 millioner. Det var blitt mer en tredoblet fram til 1900. Jo flere mennesker, jo flere munner å mette. Næringsgrunnlaget var ikke det samme. Det ble var ikke alltid like lett å skaffe mat.

Samtidig som det var dårlige tider i forbindelse med at folketallet økte, var det gode tider i Amerika. Økonomien ble bedre, og myndighetene gav innvandrere rett til jord og eiendom når de kom til landet. Det som ble gitt gratis fra staten i USA, var noe større areal enn vanlige norske bønder rådde over i hjemlandet. Mange av dem som drog fra Norge var da også bønder.

Noen ganger falt økonomien kraftig også, derfor ble det et godt skille mellom de gangene folk virkelig forlot landet. Det ble tre store utvandringsbølger.

 REISEMÅTER

De første emigrantene fra Norge dro med seilskuter. Dette tok lang tid. Alle måtte ha med seg egen mat og det som trengtes. Forholdene om bord var heller ikke de beste. Men i løpet av den første utvandringsbølgen kom de nye store dampskipene på vannet.

Det tok ikke mange år før all trafikk mellom England og Amerika ble trafikkert av disse skipene. Den siste seilskuta gikk over Atlanteren i 1874. De som nå  ville ut av Norge for å komme seg til USA, dro da til byene ved kysten for å få være med nordsjøbåter over til England. Fra Liverpool gikk de store "amerikabåtene" til New York til fast avgang og de visste hele tiden når de ville komme fram.

Ettersom flere mennesker reiste, hadde mange nordmenn slekt i USA. De som hadde kommet dit og tjente penger, sendte ofte billetter hjem for å få søsken og foreldre over Atlanteren også. Etter hvert visste folk også hva de ville gå til hvis de dro til USA. Brev fra slekt og venner fortalte jo sitt.

 HVOR?

En undersøkelse i USA som foregikk i 1910, viste hvilke stater som hadde flest nordmenn. North Dakota, Minnesota og Wisconsin hadde mottatt flest nordmenn. Statene ligger ca. midt i USA ved grensen til Canada, og hadde over 120.000 nordmenn hver. Washington, South Dakota, Iowa og Illinois var også populære stater fram til den tid. Statene sørøst i USA var ikke fullt så attraktive. Hit kom det opptil 2000 og bosatte seg.

De som kom med de nye dampskipene, kom til New York fra Liverpool. Mange slo seg ned i  byen, men de fleste kom seg lenger inn i landet. Folket haiket seg med lasteskip og passasjerbåter innover i på elvene, og noen dro med tog.

DE TRE UTVANDRINGSBØLGENE

De tre store bølgene kom i mellom 1860 og 1920. Den første av den startet i 1866. I løpet av dette året drar omtrent 16.000 nordmenn ut av landet. Fram til 1873, som blir regnet som slutten på den første bølgen, hadde 110.000 mennesker forlatt Norge.

Den andre utvandringsbølgen startet i 1880 og endte i 1893. Over 250.000 mennesker dro da fra Norge, som hadde en befolkning på opp imot 2 millioner innbyggere. Dette var den største bølgen. Fall i den amerikanske økonomien var en av grunnene til at den andre utvandringsbølgen "dabbet av" når den gjorde.

Den siste bølgen tok til på begynnelsen av 1900-tallet og endte da den 1. verdenskrig begynte. I løpet av disse åra dro 215.000 nordmenn fra fedrelandet. Etter at den siste bølgen gav seg, hadde 850.000 nordmenn forlatt Norge til fordel for Amerika i tidsrommet 1820 til 1920.

UTVANDRINGEN FRA TRØNDELAG

Utvandringen fra Trøndelags-fylkene var omtrent på samme nivå som Hedmark fylke hadde alene. Til sammen hadde Nord- og Sør-Trøndelag ca.70.000 utvandrere mellom 1886-1915. Sør-Trøndelag hadde flere emigranter enn Nord-Trøndelag. Sør- Trøndelag hadde i overkant 40.000 utvandrere mot Nord-Trøndelag som hadde i underkant av 30.000.

For trøndere var det mest vanlig å komme seg til Trondheim, for derifra å komme seg med båt over til England og amerikabåten som ventet på i Liverpool. Nordlendinger kom også til Trondheim før de dro over Nordsjøen. De fleste utvandrerne ble da registrert av politimesteren i Trondheim. Det er noen av disse registreringene jeg går etter nå når jeg ramser opp fakta.

Av de åra som ble registrert fra 1867 fram til 1925 i Trondheim, var det flest utvandrere over Trondheim i 1903. Da var det nesten 9000 emigranter som dro derfra. Dette var i begynnelsen av den tredje utvandringsbølgen. Det var nest mest utvandrere i 1893. Da var det litt over 8000 mennesker som dro over Trondheim. Disse to åra skiller seg godt ut fra de andre som ble registrert. Registreringen som viser hele landet til sammen er ganske lik den som er registrert i Trondheim alene. Man ser de tre bølgene godt på begge statistikker.

Den såkalte "amerikafeberen" var også sterk i min hjemkommune Osen. Mange av slekta mi har emigrert til USA.

Et eksempel på at feberen var sterk i Osen, er en familie fra Nordmelan. Av en søskenflokk på ni stykker, reiste sju til Amerika. En av de to som ble igjen, døde etter et år. Så vi kan si at flokken var på åtte stykker. Disse sju dro i mens utvandringsbølgene drev på.

Det var også damskipskai i kommunen, så det var ikke vanskelig å komme seg til Trondheim.

Bestefar hadde mange onkler og tanter på sin mors side som utvandra til Amerika. Alle disse dro til Wisconsin. 3-4 av onklene begynte med sagbruk og den ene med et bilverksted. To andre drev et losjihus der skogsarbeiderne også bodde.

Oldefar dro også dit i 1903 og 1910, men kom tilbake til jul i 1914. Flere i hans slekt har også tatt turen til Amerika.

Bestemors onkel dro også til USA. Ingen vet så veldig mye om ham, men etter det en vet tok han på seg mange småjobber.  Som en ser så var amerikafeberen sterk i slekta mi og hjemkommunen min.

Andreas