Globalnytt 10
Skoleavis for Norsk nettskole

 Hei, alle sammen!

Har noen forslag om hva som kan friste en sliten kropp etter tre skoletimer og matpakken skal tas frem? 

Vi lever i et stresset samfunn som gir oss dårlig tid til matlaging, derfor velger vi kanskje noe lettvint som ikke er så næringsrikt og bra for helsa vår. Hva med matpakken til våre barn? Har noen forslag om hva som kan friste en sliten kropp etter tre skoletimer og matpakken skal tas frem? 

Selv synes jeg matpakken kan være ganske kjedelig, men jeg spiser den for jeg vet det er viktig. Det er kanskje ikke så lett å tenke slik for et barn/en ungdom, derfor blir matpakken heller liggende eller havner i søpla. 

Trivsel, nok søvn, gode matvaner er viktige faktorer for helsa vår. Spise sammen med andre, gjøre litt ekstra kos ved noen av måltidene i løpet av uken er kanskje en idé. 

Vi må ta vare på våre barn, lære dem å ta vare på hverandre, respektere hverandre og være positive. Barna er det kjæreste vi har, vi trenger dem alle sammen. Ta vare på dem!!!

Hilsen

Wenche Vestrom

mamma

REISEBREV NR. 5 FRA S/Y NORA 

Cartagena, 5. mars 2000 

Tenke seg til – her sitter jeg i Bh’en og kortbukse på dekk og skriver i solsteiken!  Det er 20  grader,  en liten bris;  som en god varm norsk sommerdag.  Vi som hadde regnet med ”buksevær” en stund når vi kom tilbake til Spania etter Thailand-turen! 

Det var forresten riktig hyggelig å komme tilbake til havna i Estepona. Vi hadde jo et helt lite ”nettverk” der etter hvert, og ”Nora” kjennes som ”hjemme”  –  ungene synes også det nå. Vi ble raskt innlemmet i de sosiale rutiner som hadde utviklet seg mens vi var borte;  strandvolleyball lørdager,  biljard på nærmeste puben onsdag og lørdag m.m.  Jeg sender et par bilder fra strandlivet i Spania i februar! Før vi dro fra Estepona fikk vi også med oss feiringen av Gunn Mari (mor på ”Børingen” fra Arendal) sin 40-årsferiring.    

I Thailand

Men jeg får vel fortsette der jeg slapp i Thailand. Den siste måneden der borte var preget av strandliv. Fra Ao Nang dro vi videre med longtail-båt til et veiløst sted som heter Hat Rai Lee.  Dette var det definitivt vakreste stedet vi var innom – stupbratte, majestetiske kalksteinsklipper med dryppsteinsformasjoner som omkranset noen helt eventyrlige, hvite og langgrunne strender.

Bungalow-stedet lå i en kokospalmelund med velstelt hageanlegg, masse blomstrende busker omkring hyttene. Her fikk vi møte litt av områdets dyreliv!  En dag så vi en nesten 1 m lang øgle (varan?) i buskaset bak hytta.  Den gikk langsomt rundt og fanget fluer med en 15 cm lang blå tunge – stilig.

På veg til stranda traff vi flere dager den ville apeflokken som holdt til i området (makaker). De var  riktig søte og helt harmløse så lenge en ikke gikk med mat synlig. Et par vi pratet en del med så en 2 m lang kobraslange ved hytta si en dag, men den så heldigvis ikke vi! 

På dette stedet fantes også en hul klippe med en lagune inni – den kalles ”Sjøprinsessens slott”.  Først kleiv en 150 m rett opp i berget, så tilsvarende høyde ned igjen inni klippen som i en vid sylinder!  Da kom en ned til en vakker lagune som stod i forbindelse med sjøen gjennom en underjordisk tunnel.  Ekko, frodig regnskogsvegetasjon som hang ned langs klippeveggene og synet av himmelen langt der opp gav en meget spesiell stemning. 

Synva og Kjersti var med på et endagskurs i batikk, malaysisk teknikk. En amerikansk kunstner og kona hadde lidd skipbrudd for tre år siden og prøvde nå å leve av og spare til ny båt ved å drive kurs og selge litt egenprodusert batikk. Vi laget to flotte, fargerike bilder med sjømotiver på. De hadde også mye å fortelle om thai kultur.  

Til Phi Phi-øyene

Så dro vi til Phi Phi-øyene.  Dette er nok ett av de øysamfunnene som er i raskest vekst og i ferd med å bli en vaskeekte turistfelle.  Her var det igjen mulig å få menyen på svensk enkelte steder….. Men strendene var også her helt utrolige. Her tror jeg vi fikk vårt varmeste sjøbad noensinne – mer enn kroppsvarmt - det var nesten litt ekkelt!  Den som  ikke gadd bade eller sole seg (les Knut), kunne sitte i skyggen av praktfulle hibiskustrær i blomst – meget vakkert. 

Vi var med på en endags tur med båt rundt øygruppen.  Vi snorklet i flere flotte bukter.  En masse forskjellig fisk i sterke farger;  gul og svart og hvit stripet,  lilla og blå stripet, røde, oransje.  En del koraller så vi også, men livsmiljøet for disse er visst i ferd med å bli ødelagt av uforsiktig ankring samt at vannet inneholder mer finstoff pga utstrakt mudring i området. 

Det var noen små nesledyr i vannet som gav en del svie og det la litt demper på opplevelsen.  Men uansett var dette veldig spennende.  På turen var vi også innom noen huler der de setter opp bambusstokker slik at en spesiell svaleart skal bygge reir.  Så samler de inn ”innmaten” i reiret, en voksaktig kake som de selger for store penger til Japan til svalerede-suppe.  Det skal visstnok ha samme virkning som malt reinsdyrhorn….. 

Koh Lanta

Siste øystopp ble Koh Lanta enda litt lenger sør.  Dette var et langt roligere sted.  Her kunne en gå et lite stykke og finne helt uberørte bukter.  På strendene fant vi masse flotte korallbiter og skjell.  Vi har med oss en hel samling hjem! Pga. mye bølger og tidvis vanskelig reise fra Phi-Phi gikk denne øya inn i en slags lavsesong nå. 

Her bodde vi på et lite, ganske enkelt bungalow-sted som ble drevet av en veldig vennlig og blid familie. Vi ble litt kjent med en del av dem som jobbet der.  De slo seg ned ved bordet og slo av en prat og tok gjerne et slag kort på kvelden. Et par av dem, Oi og Lim,  kunne brukbart engelsk og det var spennende å prate med noen ”vanlige” thaier.

Egentlig er det frustrerende å ikke kunne noe av språket – etter hvert blir det en masse en lurer på omkring samfunnsforhold og kulturen og som en ikke kan få rede på uten å kommunisere med folk.  På Koh Lanta er flertallet av befolkningen muslimer, og stedet vi bodde, Lanta Riviera, ble også drevet av muslimer. 

Bangkok

På Lanta ble Tore ganske dårlig med høy feber i mange dager, så mye av oppmerksomheten ble konsentrert om dette. Vi lurte en stund på om det kunne være noe som heter dengfeber og som er en lett-variant av malaria. For å være på den sikre siden dro vi opp til Bangkok.  I stedet for planlagt regnskog-tokt tok vi derfor litt ekstra sightseeing i Bangkok. For heldigvis kom Tore seg etter hvert, både av feber og nakkestivhet, noen kilo lettere riktignok.    

Denne gangen bodde vi i et mer ”decent” strøk av byen, Silom. Og luktene, trafikken, menneskemengdene og varmen opplevdes ikke på langt nær så overveldende som første gangen i Bangkok.  Vi besøkte Jim Thompsons hus. Jim Thompson var en amerikaner som fikk sving på silkeproduksjonen i Thailand etter krigen.

Han fikk fraktet noen gamle tradisjonelle thai-hus til eiendommen sin i Bangkok og samlet en masse vakre antikviteter. Jim T. forsvant under mystiske omstendigheter på en fjelltur i Malaysia i 1978, men en stiftelse driver nå eiendommen som kunstmuseum. Masse flott å se og et vakkert hageanlegg. 

En dag var damene å så på Grand Palace. Etter en masse om og men med skjørt som ikke var lange nok og sandaler med for få stropper (!) fikk vi lånt og kjøpt proper nok påkledning til å kunne få slippe inn i superhelligdommen, det kongelige tempelet.

The Emerald Buddha

Her så vi blant annet The Emerald Buddha, en jadebuddha på en halvmeters høyde som sitter oppå et borti 10 m høyt podium med voldsom utsmykning og ornamentikk i gull. Den var nå iført regntids-gullkappen.  Den har ulike ”klær” alt etter hvilken årstid det er.  Vi var også innom museet der kronregaliene ligger utstilt – så mye gull og edelstener hadde vi aldri sett før! 

En dag gikk vi langs en av khlongene (kanaler) i Bangkok. Her var det tidvis svært fattigslig, og ufattelig mengder søppel. Vannet i kanalene er også fryktelig skittent. Seinere på dagen tok vi den nye air-railen gjennom de rike bydelene. 

Vi gjorde oss en sving innom vestibylen på Hotel Shang Ri La som er noe av det mest luksuriøse i Bankok. Dørvakter iført silkedresser bukket oss inn, selv om vi kanskje ikke akkurat så ut som vi hørte til der.  Her kostet rommene 4000 kr pr. natt og det meste var av gull og marmor! Ikke tvil om at denne byen mønstrer store kontraster.  

Vi tok forresten en båttur på khlongene. Det var artig å se husene som står på pæler, og folkene som ferdes pr. båt innimellom.  Folk bader og vasker klær i vannet selv om det ser nokså guffent ut. I dag er veier og bil viktigste transportsystem i Bankok, mens det tidligere var kanalene og båttrafikken som var viktigst - men det går rutebåter på mange av khlongene nå også; lange, smale båter som freser av gårde i vill fart.  

En dag var vi innom Chattuchak-markedet. Det var enormt stort – flere hundre mål med boder med klær, sko, smykker, tekstiler, kjæledyr, møbler, planter, nips – alt!  Vi kjøpte T-skjorter og litt annet forskjellig….. bagene ble sprengt!  Her var det åpenbart mange vestlige forretningsfolk som kjøpte opp store varepartier for videresalg hjemme.  Det meste var ganske billig. 

Av andre utskeielser kan nevnes diverse McDonalds-besøk og en helaften på Swensens som har allverdens gode issorter. Der feiret vi ferdigstillelsen av ”Thailand-prosjektet” som Tore, Synva og Sigrid  hadde jobbet med.  Den som er heldig får kanskje del  i en liten presentasjon når vi kommer hjem? 

Alt i alt synes vi oppholdet i Thailand var en stor opplevelse.  De store kontrastene og de enkle livsvilkårene for mange gjorde størst inntrykk.  Og aldri har vi sett flottere strender.  Det viste seg å vare ganske enkelt å reise rundt i Thailand.

Kommunikasjonene er godt utbygd.  I begynnelsen var det litt plagsomt med alle ”pusherne” som skulle få deg til å ta inn på det og det hotellet, besøke en butikk med ”spesielt” gode tilbud eller reise med sin buss.  Væpnet med Lonely Planets utmerkede guide og en litt avvisende holdning til ”pusherne” var det imidlertid lett å finne fram til de beste tilbudene på egen hånd.  Thailand kan med andre ord anbefales både for store og små. 

Til Spania

Det var litt trist, for vi hadde fått gode venner her. Ulla og Ingemar fra Sverige, Keith og Penny fra England og Arne og  Anneli fra Danmark, som vi har hatt kontakt med siden tidlig i fjor høst ble igjen. Sånn er seillivet…. 

Vi seiler videre

Nå   har vi seilt videre langs Costa del Sol.  Vi har vært innom havnene Marbella, Benalmadena,  Puerto Mona, Almerimar, Aguadulce, San Jose og Cartagena, hvor vi ligger nå. Vi er stadig i følge med tidligere omtalte Arendalsfamilie i S/Y Børingen og har mye moro og hygge sammen med dem. 

I Almerimar leide vi bil i to dager. Vi besøkte noe de kaller Mini Hollywood og som er en fornøyelsespark bygget over en kulisse-westernby  i Taberna-ørkenen nær Almeria. Dette er visstnok Europas største ørkenområde med 300 soldager og temperaturer opp mot 50 varmegrader sommerstid. Her ble en rekke spagetti-westernfilmer spilt inn på 50- og 60-tallet. ”For en neve dollars” og ”The good, the bad and the ugly” er noen.  Vi var vitne til et opptrinn der både skyteduell, skuddveksling på hest, slagsmål med fall fra veranda og hengning inngikk!  Heftig! 

Sierra Nevada

Så gikk turen opp i Sierra Nevada til en by som heter Guadix. Her er det en hel bydel med hus gravd inn i såkalte trogoloditter.  Dette er noen pussige erosjonsformer i sandstein, nesten som store jeksler.  Her har folk gravd ut huler, bare frontveggen og pipene er murt opp med murstein. Vi fikk komme inn hos et eldre ektepar; små rom med buete tak; stue, soverom, spisestue og kjøkken på grunnplanet – og to soverom i et plan høyere opp - akkurat som hos Karius og Baktus. Innetemperaturen er rundt 20 varmegrader året rundt, noe som sikkert er svært hensiktsmessig sommerstid.   

Maurerpalasset på Alhambra

Dagen etter kjørte vi til Granada og besøkte maurerpalasset på Alhambra. Dette er en av Spanias store kulturskatter. Sal på sal utsmykket med sirlig ornamentikk hugget ut i kalkstein, hele vegger dekket av disse detaljerte relieffene, mest plantemotiver og en del arabiske skrifttegn og symboler. 

Atter sal på sal utsmykket med flisearbeider.  Og vakre atrier med vannbassenger, søyleganger og strenge hageanlegg. Det må ha kostet ufattelig mange arbeidstimer. Maurerne bygget dette på 13- og 1400-tallet i perioden da de holdt på å miste fotfestet i Spania – for å imponere folk og gi inntrykk av styrke.  Palasset ligger høyt over Granada og har en imponerende utsikt over byen og omgivelsene. 

Mye fin utsikt fikk vi også da vi kjørte gjennom Alpujarras som er en del av Sierra Nevada.

Her er store vide dallandskap med hvite landsbyer som klorer seg fast oppi brattene. Overalt stod mandeltrær i blomst og masse vårblomster titter fram.  Men det er tørt og karrig, nesten rart at det vokser noe. Oliventrær ser ut til å kunne vokse på bare stein, hele dalsider er dekket av dem.

Snø!

På de høyeste toppene, nærmere 3500 m, så vi snø. Så har vi altså fått se at Spania er mye mer enn stereotype badebyer med skyskraperhoteller.  For tiden bygges det utrolig mye av denne sorten komplekser i regionen og turistnæringen er åpenbart motoren i Sør-Spanias vekst – ved siden av EU-midler. De er på mange måter i ferd med å ødelegge strandlinje og landskap og særpreg. Men på den annen side er jo hyggelig at spanjolene får bedre levestandard.     

Cartagena

Her i Cartagena, som er en litt slitt spansk by uten badestrand og turistsatsing, vrimler det av kulturminner.  Her er to romerske amfiteatre. Det ene, som de kom over ved en tilfeldighet i 1987, er under utgraving midt inne i bysenteret.

Byen ble grunnlagt 243 år før Kristus av kartageren Hasrubal – broren til han Hannibal som for over Alpene med elefanter for å ta Cesar.  Det gikk jo som kjent dårlig. Men byen er fin, den. Den er eneste naturlige havn på en lang kyststrekningen, så den har hatt stor strategisk betydning. Så er det da også festninger fra en rekke epoker, en på hver knaus, og byen er også i dag en viktig marinebase. 

Vi våkner hver morgen til trompet-revelje som spilles på basen.  Forleden dag overvar vi karnevalsfeiring med stor parade med dansegrupper – et vell av farger og mønstre og temaer på drakter – dansere i alle aldre og fasonger – salsa fra aggregatdrevne musikkanlegg så ørene flagret!  Folk bruker tydeligvis masse energi på å lage kostymer, og de har det kjempemoro.   

Om noen dager kommer Brita, Knuts søster på besøk og skal være med en ukes tid. Hvis vær og vind tillater det, setter vi kurs for Balearene -  hvis ikke pusler vi videre langs kysten i området omkring Alicante.  Selv om vi jo på sett og vis har begynt på hjemvegen, har vi det ikke travelt. Og om litt er kaffen klar.

 Hilsen oss 5 på ”Nora”